Etter 2. verdenskrig våknet en ny følelse av en nordisk samhørighet. Grensene var igjen åpne og nye kontakter kunne knyttes, skriver Tinken Laurantzon i en artikkel i «Antroposofi i Norge 2-2015». De nordiske sommermøtene fikk nå en stor betydning. Det oppstod nærmest en ny identitet for den antroposofiske bevegelsen som skulle gi mange nye virksomheter. Engasjementet førte til en forsterkning og aktualisering utover, og en fordypning innover.
Se også oversikt over de nordiske antroposofiske sommerstevner.